Maana forlag

Historiker Roar Løkens bok om militær motstand i og rundt byene Rjukan, Kongsberg og Notodden i okkupasjonsårene er igjen tilgjengelig fra forlaget. Boka kom ut i 2020 og er fortsatt etterspurt. Boka trykkes print-on-demand eller pø om pø. Det betyr at vi ikke har boka på lager til enhver tid. Nå i sommer har vi igjen et lite antall eksemplarer som kan leveres direkte fra forlaget og hjem til deg. Tittelen på boka er «Milorgs D16: Militær motstand, sabotasje og antisabotasje i Øvre Telemark, Kongsberg og Numedal 1940-1945». Dette er den samlende historien om Milorg-distrikt nummer 16. Den gir en grundig gjennomgang av motstandskampen i denne delen av Øvre Telemark og Buskerud fra april-dagene i 1940 og fram til frigjøringen i 1945. Den forteller om organiseringen av motstandsarbeidet, om verving og trening, våpenleveransene fra Storbritannia, kvinner i motstandskampen, etterretningsorganisasjoner som SIS og XU, kommunistgruppene, samarbeidet med Kompani Linge, likvidasjoner, B-org, tun

Du kunne en hel del om “Heltene fra Telemark”, Bjørn Harry, de norske spesialsoldatene som på oppdrag fra norsk og britisk militærledelse i London tok seg fram til den godt bevoktede hydrogenfabrikken på Vemork og la sprengladningen som ødela høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i 1943. Det var en nøye planlagt, men svært dristig operasjon for å hindre at Nazi-Tyskland fikk tungtvannet de trengte til sitt uranprosjekt. Du ble selv en av Telemarks helter – for meg og mange andre – for ditt pågangsmot, entusiasme, humør og kreative utfoldelse, tilsynelatende ustoppelig, også da legene konstaterte at synsnerven var under press, da ett øye måtte ut, og senere da synet var borte for godt. Første gang jeg møtte deg, var du en historieinteressert tenåring som hadde tatt turen fra Grenland til Rjukan for å overvære den første sabotørmarsjen. Der møtte vi begge to flere av sabotørene. Jeg var på jobb for lokalavisa. Du var der på eget initiativ, med kamera. Seinere blei du fotograf og journa

Bergsto brygge på sørsida av Flåvatn, om lag 3 kilometer frå Fjågesund, er ein av idyllane på Telemarkskanalen. Ein gong var dette eit travelt knutepunkt for nyttetrafikken på vannvegen mellom Dalen og Skien. Ein aprildag i 1904 var det her Eivind Ytterbø frå Tørdal steig om bord i kanalbåten, som skulle ta han første etappe på den lange sjøreisa til Amerika. Onsdag 8. april klokka 18 kjem forfattar Jon Magnus til biblioteket i Kviteseid (Garverivegen 6 - vis-à-vis Kiwi) for å ta tilhøyrarane med på denne emigrantreisa til USA og fortelje om sin eigen jakt for å finne svar om mannen som aldri vende heim til Noreg. (Arrangementet er gratis. Sjå informasjon på Facebook) Forfattaren på Bergsto brygge i 2021. Jon Magnus (f. 1948) – med familierøter i Drangedal og Notodden – var i mange år utanriksjournalist i VG og korrespondent i London, New York og Berlin. Han har skrive fleire bøker. I 2021 kom han med «Brevet fra Minnesota – i skyggen av den amerikanske drømmen». Her nøstar han opp trå

«Flere tusen nybyggere i siouxenes land kom fra Norge, og nordmenn var ofte i front da indianernes jaktmarker ble pløyd opp, bøflene utryddet og skogene hogd ned», skriver Jon Magnus i sin bok fra 2021, «Brevet fra Minnesota – i skyggen av den amerikanske drømmen». KART FRA 1901: Martin Ulvestads "Kart over De Forenede Stater" og "Norge i Amerika". Her forteller han om veien fram til han en dag står med et kart i hånden ute på prærien i Hettinger County i Nord-Dakota i håp om å finne eiendommen hvor hans grandonkel Eivind fra Tørdal startet livet som nybygger i 1906. Eivind Ytterbø – Edwin Yetrebo i USA – var en av mange immigranter som lot seg friste av drømmen om Amerika og muligheten til å bli jordeier gjennom den såkalte «Homestead Act». For noen få dollar kjøpte han 160 acres – 640 dekar – prærieland. Klarte han å bo der og dyrke landet i fem år, var det hans til odel og eie. Hva var sammenhengen mellom norsk og skandinavisk innvandring til Nord-Amerika, Homestead-loven og hvordan

Forfatter og historiker Roar Løken. (Maana forlag) Hvordan ble det militære motstandsarbeidet organisert og drevet i Norge under krigen? Få i dag har mer inngående kunnskap om hvordan dette artet seg i Telemark og Buskerud enn historiker Roar Løken. Nå kommer han til Notodden for å fortelle, med bakgrunn i boka «Milorgs D16». Det er Notodden og omegn Heimefrontmuseum som inviterer alle interesserte til åpent møte og foredrag. Det skjer på Skoland, tirsdag 16. september klokka 18.00. Roar Løken vil snakke om Milorg D16 (Milorg-distriktet som favnet Øvre Telemark og Kongsberg pluss Numedal). I dette foredraget vil han vektlegge Notodden-området. Han vil gå inn på etableringsfasen 1940-41, etableringen av kontakt med Kongsberg og Rjukan, opprullingen av Østlandsorganisasjonen og «gutta på skauen», hjelp til russiske krigsfanger, kommunistgruppa på Notodden, Operasjon Betongblanding, Operasjon Sunshine, Øvre Gvammen og avslutningen med samarbeid med kommunistene og til slutt litt om freden

Forfatter Jon Magnus gjester Arendalsuka i år. Her er han på Bergsto brygge der grandonkelen startet sin Amerika-reise i 1904. «Eg minast som de skulde hent i gaar. Jon følgte meg over heia ner til Bergstaa og det blev siste gong mi saa hverandre. Velsignet vere hans minde.» Ordene tilhører norsk-amerikaneren Eivind Ytterbø, eller Edwin som han kalte seg i USA. De er skrevet ned med fyllepenn og løkkeskrift i et brev datert 18. mars 1951 . Brevet ble sendt med post fra Kelliher i Minnesota til Notodden i Telemark. Minnet Eivind henter fram når han sitter og skriver brevet handler om broren Jon som fulgte ham ned til Bergsto brygge på sørsiden av Flåvatn en aprildag i 1904. 47 år senere husker Eivind det som det skulle vært i går. Han har akkurat fått vite at broren er død. Vel framme i USA gikk 23 år gamle Eivind Ytterbø til fotografen. Eivind fra Tørdal gjorde som så mange andre nordmenn på den tiden, han emigrere til USA. Kanalbåten på Flåvatn skulle ta ham den første etappen på den